Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse er langvarige psykiske ettervirkninger etter traumatiske opplevelser. Når en person selv har oppfattet en tidligere gjennomlevd situasjon som livstruende, dramatisk og skremmende og gjenopplever hendelsen i ettertid på måter som forstyrrer dagliglivets funksjon, er dette tegn på at en slik lidelse har utviklet seg. Ofte har personen kjent seg hjelpeløs og ute av stand til å påvirke forløpet i den traumatiske hendelsen. 
  
En finner her mange av de samme symptomene som ved panikklidelse. I tillegg melder det seg påtrengende erindringer i form av bilder, luktfornemmelser og andre sanseinntrykk som gir en følelse av tilstedeværelse, som om hendelsen skjer igjen. Disse erindringene kan representere hele hendelsesforløpet, men mer vanlig er bruddstykker med plutselige tilbakeblikksepisoder (flashbacks). Det melder seg intens psykologisk uro ved utsettelse for interne (tanker, følelser) eller eksterne utløsere som symboliserer eller ligner aspekter ved den traumatiske hendelsen. Konsentrasjonssvikt, manglende evne eller vilje til å planlegge for fremtiden er vanlige symptomer. Interessen for å delta i ellers viktige aktiviteter er ofte borte. Følelsesbredden blir innsnevret, særlig reduseres evnen til å vise glede. En føler seg fremmed og isolert fra andre mennesker, som en tidligere sto nær.
  
Det er vanlig at personer med posttraumatisk stresslidelse har tanker av håpløshet. Dette er tanker som at man ikke kan stole på seg selv, at det er noe galt fatt med en som person, og at man aldri bli seg selv igjen. Det er også vanlig at folk med posttraumatisk stress lidelse systematisk søker å unngå tanker, følelser eller samtaler som forbindes med traumet. Reaksjonene overfor slike stimuli kan komme ut som fobiske angstreaksjoner.