Hvordan blir selvverdet vårt påvirket av forbilder?

Selvverd og selvtillit er begreper som vi i dagligtalen bruker litt om hverandre, men som i virkeligheten har helt forskjellig betydning. Du trenger for eksempel ikke ha god selvfølelse selv om selvtilliten din er på topp. Selvverd, selvfølelse og selvtillit påvirker den psykiske helsen vår, derfor kan det være lurt å tenke litt gjennom hva som påvirker disse sidene ved oss selv.

Selvtillit handler om fornemmelsen av å være god til visse ting, din egen oppfatning av at du kan prestere på bestemte områder. Dette kan være faglig, sosialt eller en generell evne til å håndtere utfordringer i livet. “Jeg er god i fotball” og “Jeg er god til å lytte” er uttalelser som vitner om tilstedeværelse av selvtillit. Din selvtillit er altså knyttet til spesifikke kvaliteter, og kan derfor variere i tråd med hvordan prestasjonene dine varierer.

Selvverd handler derimot om den vedvarende samlede holdning vi har til oss selv, hva slags menneske vi synes vi er og hvilke verdier tillegger oss selv. Mennesker som ikke har noen problemer med selvverdet sitt vil si seg enig i uttalelser som “Jeg er et godt menneske” og “Jeg er verdifull”. Deres selvoppfatning er grunnleggende positiv og er ikke avhengig av hvilke karakterer de oppnår på skolen eller hvor mange kjærester de har.

Mennesker med lavt selvverd derimot, har en grunnleggende negativ opplevelse av seg selv. De har vanskeligheter med å like seg selv og går gjerne rundt med mye selvkritiske tanker. Har man lavt selvverd er det vanskelig å tro at man er berettiget andre menneskers kjærlighet, tid og oppmerksomhet. Det kan være vanskelig å konsentrere seg fordi man er konstant opptatt av å finne feil og mangler ved en selv. “Jeg er udugelig” eller “Jeg er et dårlig menneske” vitner om grunnleggende negative holdninger til seg selv.

Både selvtillit og selvverd varierer i løpet av livet, og i perioder med motgang opplever vi gjerne at begge deler synker. Selvtillit og selvverd henger sammen, men der et grunnleggende godt selvverd hjelper deg med å takle dårlige prestasjoner, til å lære av dine feil og gjenoppbygge selvtilliten din etter et nederlag, er det derimot ikke sikkert at god selvtillit i seg selv automatisk vil styrke selvverdet ditt. Å ha god selvtillit på enkelte områder, uten en grunnleggende opplevelse av selvaksept overfor seg selv som den man er, kan gi en følelse av tomhet og avhengighet av alltid å skulle prestere.

Forbilders effekt på vår selvverd

Å ha forbilder gir oss noe å strekke oss etter. De kan hjelpe oss i utfordringen med å skape en retning for oss selv, inspirere og motivere oss, og påvirker våre ønsker om hva vi vil oppnå i livet. Forbilder kan være et søsken, en forelder, en idrettsutøver eller en artist, en lærer eller politiker. Ofte dreier det seg imidlertid om personer som er eksponert gjennom media og som mottar anerkjennelse og oppmerksomhet fra mange mennesker. Felles for disse er at vi ser opp til de, og at vi på en eller annen måte etterstreber noen av egenskapene deres. I løpet av de siste årtier har det kommet en ny gruppe mediepersonligheter som er viktige forbilder og idoler for mange, kanskje særlig for yngre og unge voksne. Reality-bølgen har skapt kjendiser som ofte er kjente ene og alene fordi de har vært på TV. De er gjerne pene, rike og har et tilsynelatende innholdsrikt sosialt liv med et høyt forbruk. De eksponerer seg og lar oss følge dem i deres hverdag. Internett, sosiale medier og blogger har etterhvert gjort det mulig for alle å bli kjendiser. Kun ved vår tilstedeværelse på nettet har vi på en måte blitt reality-deltagere alle sammen, deltagere i en kjempe produksjon. De med flest følgere ligger øverst i hierarkiet og fungerer som forbilder for oss andre – bevisst eller ubevisst.

Felles for denne typen forbilder, er at til tross det tilsynelatende uredigerte innblikket vi får i livene deres, er deres framstilling av seg selv basert på nøye utvalgte deler av deres hverdag, utseende og kropp. Fordi de nettopp er noe kun når de er eksponert, er deres plass på toppen helt avhengig av at de er gode til akkurat det, å eksponere seg selv. Ved å vise fram de sidene av seg selv som tiltrekker oppmerksomhet. Selv om vi leser at Kim Kardashian må ta 100 bilder før hun blir fornøyd med ett eneste ett, fungerer vi mennesker sånn at vi likevel blir påvirket av det ene bilde vi blir present for. Vi kan godt se at det står #ad i små bokstaver under et blogg- eller instagraminnlegg, men vi klarer allikevel ikke å unngå å bli påvirket kun fordi vi vet at det er sponset reklame. Disse forbildene gir derfor ofte et forvrengt bilde av hva som er normalt med tanke på hvordan man skal se ut og hvor mye tid som er fornuftig å bruke på utseende. Videre gir de et skjevt bilde av hvor mange venner det er normalt å ha, hvor mye som skal skje i løpet av hverdagen og hvor mye penger det er realistisk å bruke. For mange av de som er vokst opp med sosiale medier oppleves det som viktig å være eksponert og å vise seg fra sin beste sider. Dette legger et enormt press på den enkelte. En norsk undersøkelse fant nylig at tenåringsjenter i dag bruker mer tid foran speilet enn på lesing og lekser. De svarte også at de var mest utilfreds med ansiktet sitt, men at brystene deres var “hovedproblemet”. Stadig flere ønsker å “fikse” på utseende, og mange tar opp lån for å finansiere et høyt forbruk.

Heldigvis har det oppstått motreaksjoner som kroppspositivisme og digital detox, samt en kritisk diskusjon av etikken hos mediepersonligheter med stor påvirkningskraft, såkalte influencers. Å bli massivt eksponert for idealer som det er umulig å leve opp til kan gi en grunnleggende opplevelse av ikke å strekke til, ikke være god nok og ikke ha det godt med seg selv. Dette påvirker selvtilliten, og ikke minst vårt selvverd, på en negativ måte. Noe som igjen påvirker vår mulighet for livskvalitet og selvutfoldelse. Kjenner du deg igjen av noe av dette, og du tror du kanskje er en av de som lar deg påvirke på en negativ måte, kan det kanskje hjelpe å snakke med en online psykolog som kan hjelpe deg å sette disse tingene litt i perspektiv.