Homoseksualitet – en psykisk lidelse?

Det er kun 28 år siden Verdens Helseorganisasjon, WHO, fjernet homoseksualitet fra listen over psykiske lidelser.

Sex mellom mennesker av samme kjønn har alltid funnet sted, i alle tider og kulturer, men det var ikke før på slutten av 1800 tallet at ordet, homoseksualitet, ble tatt i bruk.

Den fremvoksende medisinvitenskapen kastet seg over fenomenet hvor noen menn og kvinner ble forelsket og hadde sex med medlemmer av det samme kjønn. Man besluttet da å betegne dette fenomenet som patologisk tilstand og se homoseksualitet som en seksuell avvikelse og uvanlig menneskelig atferd, og dermed en psykisk lidelse. Homoseksualitet som en lidelse ble ikke fjernet hos WHO før i 1992. Den amerikanske psykologforeningen forandret diagnosen noe tidligere, i 1974. De begrunnet forandringen med at det var ‘ny forskning’ som viste at homoseksuelle var fornøyd med sin egen seksuelle legning. Det interessante er at det faktisk ikke var noe ny forskning, men heller at fagforeningen prøvde å unngå å ”tape ansikt” med å referere til forskning som bakgrunn for denne forandringen. Den reelle grunnen for å fjerne homoseksualitet som en diagnose var at homoseksuelle som gruppe, begynte å advokere for sine rettigheter. Fem år senere, i 1977 ble homoseksualitet fjernet som diagnose også i Norge.

For psykologprofesjonen er det trist å tenke på at mange opplevde at deres seksualitet ble sett på som en psykisk lidelse. Det var på den tiden også mange som oppsøkte psykologisk behandling for å bli ‘kurert’ for noe som i utgangspunktet et helt normalt og umulig å kurere. Rundt om i verden forsøker fortsatt terapeuter og klinikker å tilby behandling for homoseksualitet og endre deres seksuelle orientering.

Homoseksuelle kan, som alle andre, oppleve redusert livskvalitet og dårlig psykisk helse. Men dette har ikke noe med den seksuelle legningen i seg selv å gjøre.