Angst

Angstlidelser er de meste utbredte psykiske lidelsene i den vestlige verden. Hver fjerde til femte person får en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse. Angstlidelsene har det til felles at de virker begrensende på den som rammes, da ens handlefrihet innskrenkes og livskvaliteten reduseres. Dette kommer av at man gjerne unngår det som forårsaker ubehag, bruker mye tankekapasitet på bekymring, samt opplever plagsomme fysiske symptomer. Ofte påvirkes også arbeids – og studiekapasiteten, og det kan være belastende for de pårørende. Mennesker som rammes av angst er ofte ikke klar over det selv, og mange går gjennom livet uten å oppsøke hjelp. Angst og depresjonssymptomer forekommer ofte sammen.  

 

Hvorfor får man angstlidelser?

Det finnes ikke én klar årsak til at noen får en angstlidelse, mens andre ikke. Ofte (men absolutt ikke alltid) utløses en angstlidelse av negative og/eller stressende livshendelse som å miste jobben, dødsfall, kjærlighetssorg, fødsel eller mobbing. Men utover dette er det både bakenforliggende og vedlikeholdende årsaker, hvor sannsynligvis både genetiske, nevrokjemiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. Mye tyder på at angst til en viss grad er arvelig, dvs. at man kan arve en biologisk sårbarhet som gjør en mer utsatt for å bli rammet av angst. Videre kan rusmisbruk (også ved lavere doser og sporadisk bruk) utløse en angstlidelse. Utrygge oppvekstvillkår og visse personlighetstrekk (engstelig, unngående) øker også sannsynligheten for å få angst i løpet av livet. Men utover dette er angst, som alle andre psykiske lidelser, noe som kan ramme absolutt alle.

 

Ulike typer angst

Det finnes ulike typer angstlidelser, som har ulike kjennetegn. De fleste som lider av angst har imidlertid symptomer fra flere kategorier. Felles for alle angstlidelsene er at hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt) overfor enten konkrete gjenstander eller situasjoner, eller angst i form av vedvarende bekymring og uro. Angsten kan også oppstå plutselig, som for eksempel ved panikkanfall. Fysiske symptomer som uro, svetting, skjelving, hjertebank, svimmelhet og kvalme er utbredt. De fem hovedtypene av angst er fobier, generalisert angst, panikklidelse, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser.

 

Fobier

Kjennetegnet for fobiske angstlidelser er at angsten sentreres rundt et konkret objekt, en aktivitet eller en situasjon. Når man ikke utsettes for det man frykter, kan man være helt fri for angstsymptomer. Underkategorier av fobier er:

 

Spesifikke fobier, hvor man frykter konkrete objekter eller situasjoner som slanger, edderkopper, høyder eller flyreiser.

 

Ved sosialfobi er man redd for å omgås andre mennesker, frykter å bli vurdert kritisk og/eller å dumme seg ut eller bli ydmyket foran andre. Rødming, vannlatningstrang og frykt for å kaste opp er hyppige symptomer. Situasjonsspesifikk angst som eksamensangst, prestasjonsangst, skolevegring og angst ved tilbakekomst til arbeide etter en sykemelding, kan ofte ha sammenheng med sosialfobi.

 

Agorafobi er frykten for å forlate hjemmet alene, gå i butikker, på offentlige steder eller reise alene med offentlig transport.

 

Generalisert angst

Generalisert angst kjennetegnes ved en sterk, men diffus opplevelse av uro og spenning som strekker seg over måneder eller år, som ikke utløses av spesifikke situasjoner eller objekter. Mennesker med generalisert angst bekymrer seg over problemer i hverdagen, og kan ha sterke fysiske symptomer. Ofte er man redd for at man selv eller et familiemedlem skal bli utsatt for en ulykke eller sykdom.

 

Panikklidelse

Angstsymptomene ved panikklidelse oppstår plutselig, og kommer som kraftige gjentatte anfall. Symptomene omfatter ofte kvelningsfornemmelse, svimmelhet, hjertebank, dødsangst og frykt for å besvime og/eller miste kontrollen over seg selv. På grunn av de mange og kraftige fysiske symptomene, kan man raskt komme til å tro at man har fått et hjerteinfarkt, slag eller lignende. Anfallene ved panikklidelse er imidlertid helt ufarlige – men oppleves som skremmende og ubehagelige.     

 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som følge av svært skremmende eller psykisk belastende hendelser. Det kan være katastrofer, ulykker, overfall, voldtekt eller andre livstruende hendelser eller situasjoner hver det har vært en trussel mot egen eller andres fysiske, psykiske eller seksuelle integritet. Symptomene innebærer ofte mareritt, ”flashbacks” og påtrengende tanker omkring hendelsen, skvettenhet, uro, smerter, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker, samt unngåelse av alt som minner om traumet. I motsetning til den akutte reaksjonen som kan komme kort tid etter en sjokkerende hendelse, er symptomene ved posttraumatisk stresslidelse ofte forsinkede eller langvarige.  

 

Tvangslidelser

Tvangslidelser omfatter tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er ufrivillige tanker, bilder eller impulser som oppstår gjentatte ganger på en stereotyp måte. De handler nesten alltid om noe skremmende (men usannsynlig), for eksempel sykdomssmitte og ulykker, at man vil komme til å skade andre eller gjøre noe upassende. Tvangshandlinger og ritualer er stereotyp adferd som utføres for å redusere angsten som følge av tvangstankene. Det kan være overdreven håndvask, gjentatte sikkerhetssjekker eller tilsynelatende meningsløse handlinger som å telle ”magiske” tall osv. Evnen og viljen til å motstå tvangshandlingene kan variere, men handlingene er aldri behagelige eller nyttige. En tvangslidelse behøver ikke innebære tvangshandlinger.

 

Hvordan vet jeg om jeg har en angstlidelse?

Det er normalt å oppleve bekymring, og å grue seg eller være redd for noe, uten at det nødvendigvis er snakk om en angstlidelse. Frykt er den sterkeste og viktigste følelsen vi har, og uten følelsen av frykt er det vanskelig å styre unna negative og skadelige ting.

 

Det er ikke avgjørende at man kjenner seg igjen i én av de diagnostiske kategoriene for at man har angst som krever behandling. Veldig mange har symptomer fra flere av angstlidelsene, samt depresjonssymptomer, og det kan være vanskelig å gjenkjenne seg selv i én av kategoriene. Det sentrale i angstlidelser er imidlertid en irrasjonell frykt, spenninger, uro og at man unngår det man frykter. Det er vanlig å være nervøs før eksamen, men hvis eksamensperioden blir så belastende at du mistrives, får søvnproblemer, ikke orker å lese/leser til du blir utslitt eller ikke kan gi slipp på negative tanker om studiene på fritiden, er det en god idé og oppsøke hjelp. Det er også helt normalt å være nervøs i sosiale sammenhenger, men hvis du får plagsomme symptomer som skjelving og svetting, overvåker deg selv for å unngå at du sier noe dumt, eller at du unngår sosiale arrangementer i det hele tatt – så kan det hende det er snakk om sosial fobi.  Hvis partneren din, venner, kollegaer eller andre ofte må berolige deg, følge deg når du skal ut av hjemmet – eller at bekymring, uro og frykt legger begrensninger på livsutfoldelsen din, kan det være lurt å oppsøke hjelp. Det kan også være lurt å snakke med en nøytral person selv om du ikke opplever noen voldsomme symptomer, og en klinisk angstlidelse er absolutt ikke en forutsetning for å kunne ta kontakt med en psykolog.

 

Behandling

Angstlidelser behandles litt forskjellig, avhengig av hvilke metoder psykologen benytter. Kort oppsummert fokuserer for eksempel den kognitive adferdsterapeutiske metoden på tankeinnhold, adferd og eksponering (å utsette seg selv for det man frykter), narrativ terapi tar utgangspunkt i de historier (narrativer) mennesker forteller om seg selv, mens den psykodynamiske metoden sentreres omkring ubevisste fortrengninger og hvordan disse påvirker livene våre. Eksistensiell terapi tar utgangspunkt i de eksistensielle grunnvilkårene, med mål om å leve mere autentisk eller egentlig.

 

Noen psykologer blander elementer fra forskjellige metoder og arbeider såkalt eklektisk. Det betyr imidlertid vel så mye for resultatet av behandlingen at du føler det er god kjemi mellom deg og terapeuten, og at du synes metoden psykologen bruker gir mening for deg.

 

På samme måte som ved operasjoner eller medikamentell behandling er det også ved psykologisk intervensjon en viss sannsynlighet for at behandlingen ikke gir ønsket resultat. Lifekeys er først og fremst opptatt av at du skal føle deg godt ivaretatt og få den støtten du har behov for – så selv om du ikke kan forvente bedring med det samme terapien starter (mange opplever faktisk at de blir litt dårligere i begynnelsen), er det ikke noen grunn til å fortsette i et forløp du ikke er komfortabel med eller opplever fremgang i. Det beste er å fortelle psykologen hvordan du opplever behandlingen, og eventuelt skifte til en annen psykolog.

 

Det viktigste ved mistanke om at du har en angstlidelse er imidlertid alltid å oppsøke en form for hjelp hos autorisert helsepersonell, da ubehandlet angst kan føre til depresjon og generelt nedsatt livskvalitet.

 

Her kan du lese mer om våre psykologer og bestille en telefon- eller videokonsultasjon.

 

Kilder:

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/angst-og-depresjon/angst

WHO ICD-10

http://www.psykiatrien.rm.dk/siteassets/patient/information-om-psykiske-sygdomme/nar-du-er-voksen/angstlidelser/69499-ds—pjece-om-angstlidelser-hos-voksne-1.01_web.pdf