Trening og psykisk helse – er trening utelukkende positivt?

Treningstrenden har vært økende de siste årene. Flere og flere har slengt seg på treningstrenden og er opptatt av å opprettholde helsen, bygge muskler eller øke kondisjonen. I tillegg er det en kjent sak at nå som det nye året har startet inntar flere og flere treningssentrene, godt i gang med sine nye treningsplaner. Trenden som oppfordrer til økt fysisk aktivitet er utelukkende positiv, og det finnes mye dokumentasjon på at fysisk aktivitet er helsefremmende med positive virkninger både på den fysiske og psykiske helsen. Blant annet reduserer man risikoen for ulike sykdommer, man får utløp for energien man har i kroppen – både positiv og negativ – , og mange opplever at det å trene faktisk øker et ellers lavt energinivå. Det at et økende antall hiver seg på denne trenings- og helsetrenden er bra, men er det utelukkende positivt når det foreligger et kollektiv driv bak motivasjonen for å trene heller enn at man begynner å trene av egeninteresse og dermed drives av indre motivasjon?

 

Fysisk aktivitet er bra, og vi setter oss ulike mål – alt fra være i en eller annen form for fysisk aktivitet hver dag, komme seg på trening to ganger i uka, løpe maraton, delta på Birken eller å få mer muskelmasse. Målet med trening er med andre ord veldig individuelt. Uavhengig av hva målet ditt er er, kan det å sette seg gjennomførbare og realistiske mål føre til mestringsfølelse – noe som kan bidra til bedre selvfølelse og ha en generell positiv effekt på den psykiske helsen.

 

Kan den sunne helsetrenden allikevel bli usunn?

Det at det har blitt populært å trene kan altså være flott både for kropp og sjel, men antagelsen om at “alle trener” kan føre til opplevelsen av et negativt press, både bevisst og ubevisst. Presset relatert til en sunn og aktiv livsstil kan også føre til at man opplever et press om å prestere bra på alle områder – ikke bare på treningsfronten. På denne måten kan man plutselig befinne seg i en situasjon hvor presset forbundet med trening tar overhånd over livet – hvor trening begynner å dominere over andre viktige områder i livet, og rett og slett beveger seg fra å være et sunt innslag i livet til noe som påvirker oss negativt både psykisk og fysisk.

 

Hvorvidt treningen er sunn eller ikke handler ikke alltid om hvor mye man trener, men om følelsene og opplevelsene som følger med. Videre kan man si at trening begynner å bli usunn når man ikke lenger trener for å forbedre helsetilstanden, forbedre fysikken eller for å føle seg vel – men når man trener fordi man ikke klarer å la være. Med andre ord når man opplever en form for avhengighet overfor treningen, og føler seg tvunget til å gjennomføre. Presset man legger på seg selv for å trene kan føre til overtrening, tvangslidelser og utbrenthet. I tillegg kan overdreven trening med fokus på kropp, utseende og status også føre til at man får forvrengte kroppsoppfatninger eller spiseforstyrret atferd. Om treningen begynner å styre livet ditt på en måte hvor trening prioriteres over andre aktiviteter eller tid med familie og venner -eller bare det å ta seg tid til å slappe av – så bør man spørre seg selv om det man driver med faktisk er sunt.

 

Vær fysisk aktiv for deg selv og for egen helse – ikke for alle andre

Det viktig å finne en balanse mellom trening, kosthold, familie, venner, jobb og studier. Det er også viktig å lytte til kropp og sinn, kjenne egne begrensninger og egne mål. Derfor kan det være viktig å spørre seg:

Hvem er det jeg trener for?

Hvilke mål har jeg med treningen?

Gir treningen meg glede?

Det viktigste er å trene for egen helse – og det er helt greit å sette seg mål, men husk at vi alle er forskjellige med ulike utgangspunkt. Så uansett om målet ditt er å klare å løpe én mil, bestige en fjelltopp, løfte mange kilo eller å være fysisk aktiv i 30 minutter i løpet av dagen – så er det viktigste at man finner glede i det man gjør.

 

Hvis man føler at treningen har tatt overhånd, at man får ubehagelige følelser hvis man går en dag uten trening, kan det være lurt å snakke med noen. Enten det er med en psykolog eller en venn. For idet treningen tar styringen over livet, er det nødvendigvis ikke lenger så sunt for deg.