Trening og psykisk helse – er trening utelukkende positivt?

Treningstrenden har vært økende de siste årene, og flere og flere har slengt seg på og er opptatt av å opprettholde helsen, bygge muskler eller øke kondisjonen. I tillegg er det en kjent sak at nå som det nye året har startet så har flere inntatt treningssentrene og begynt på hver sin treningsplan. Trenden for økt fysisk aktivitet er utelukkende positivt og det finnes mye dokumentasjon på at fysisk aktivitet er helsefremmende og har både positive virkninger på den fysiske og den psykiske helsen. Dette blant annet gjennom at man reduserer risikoen for ulike sykdommer, man får utløp for energien man har i kroppen og mange får også mer energi av å trene. Det at flere og flere har blitt med på denne trenings- og helsetrenden er bra, men er det utelukkende positivt, når det er det kollektivet som har skapt en trend for trening og man ikke nødvendigvis begynner av egeninteresse?

 

Det at mange har slengt seg på trenden er bra og de fleste av oss setter oss ulike mål, enten om det er å komme seg på trening to ganger i uka, være i fysisk aktivitet hver dag, løpe maraton, delta på birken eller øke musklene i kroppen. Alt dette er individuelt og man velger ofte mål etter hva man selv ønsker oppnå. Det å sette seg gjennomførbare mål kan være med på å gi mestringsfølelse – noe som er bra for selvfølelsen og kan ha positive effekter på den psykiske helsen.

 

Men kan den sunne helsetrenden bli usunn?

Det at det har blitt populært å trene er både flott for kropp og sjel, men når alle skal gjøre det kan det legge økt press på oss, både bevisst og ubevisst. Dette presset rundt en sunn og aktiv livsstil har også ført til at flere kjenner på om et press til å prestere bra på alle områder. Dette kan igjen føre til at man finner seg i en situasjon hvor treningen og presset rundt tar overhånd over livet, hvor treningen bikker over fra å være sunt til usunt, og kan påvirke oss negativt både psykisk og fysisk.

 

Hvorvidt treningen er sunn eller ikke handler ikke om hvor mye man trener i uka men om erfaringene og følelsene man får av og som er knyttet til treningen. Videre kan man si at den har den blitt usunn når man ikke lenger trener for å bedre helsetilstanden, forbedre fysikken eller for å føle seg vel, men når man trener fordi man ikke klarer å la være. Det er en form for avhengighet til treningen, hvor det blir en slags tvang. Videre kan det presset man legger på seg selv for å trene føre til overtrening, tvangslidelser og utbrenthet. I tillegg kan overdreven trening, med fokus på kropp, utseende og status også føre til at man får forvrengte kroppsoppfatninger eller spiseforstyrret atferd. Og når treningen begynner å styre livet ditt på den måten at man begynner å prioritere å trene fremfor å delta på andre aktiviteter man liker med for eksempel familie og venner, eller bare det å ta seg tid til å slappe av – så bør man spørre seg selv om det man driver med er sunt for seg selv.

 

Vær fysisk aktiv for deg selv og for egen helse – ikke for alle andre

Det viktig å finne en balanse mellom trening, kosthold, familie, venner, jobb og studier. Det er også viktig å lytte til kropp og sinn, kjenne egne begrensninger, egne mål. Derfor kan det være viktig å spørre seg om

Hvem er det jeg trener for?

Hvilke mål har jeg med treningen?

Gir treningen meg glede?

Det viktigste er å trene for egen helse – og det er helt greit å sette seg mål, men husk at vi er forskjellige og har ulike utgangspunkt. Så uansett om målet ditt er å klare å løpe én mil, bestige en fjelltopp, løfte mange kilo eller å være fysisk aktiv i 30 minutter i løpet av dagen – så er det viktigste at man finner glede i det man gjør.

 

Hvis man føler at treningen har tatt kontroll og at man får ubehagelige følelser hvis man ikke trener en dag, kan det være lurt å snakke med noen om dette, enten det er en psykolog eller en venn. For når treningen tar styringen over livet, er det nødvendigvis ikke så sunt lengre.