Panikkangst – Hva er det og kan det behandles?

Panikkangst er en tilstand der man plutselig og helt uventet opplever et anfall preget av sterkt ubehag eller frykt. Opplevelsen er kjennetegnet av en rekke fysiske symptomer som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, skjelving, svimmelhet, prikking i hender og føtter, uklart syn, følelse av å bli veldig varm eller kald, kvalme, ubehag i magen og oppkast. Hvilke symptomer man opplever, og intensiteten på disse, kan variere veldig fra person til person og fra gang til gang. Ved «mildere panikkangst» er opplevelsen veldig ubehagelig, og ved høy intensitet kan anfallet oppleves både skremmende og direkte smertefullt. Varigheten på et anfall varierer, og det kan være vanskelig å tidfeste varigheten på anfallet for den som opplever det. Vanligvis er intensiteten på anfallet ved sitt maks etter ca. 10 minutter hvorpå det går over noen minutter etter dette.

 

Hva skjer under panikkangst?

Under panikkangst opplever man ofte en frykt for å dø eller at man skal miste kontrollen over seg selv. Anfallene oppleves som skremmende fordi de kan komme helt uten forvarsel og uten noen naturlig forklaring på hva som skjer med kroppen. Ofte kan man tro at noe er galt med den fysiske helsen, og mange forveksler panikkangsten med hjerneslag eller hjerteinfarkt.

 

Panikkangst er ikke nødvendigvis knyttet til redsel, men springer ut fra ubevisste underliggende intense følelser i kroppen. Et panikkanfall oppstår fordi man feiltolker ufarlige kroppslige reaksjoner. Det skjer en ukontrollerbar aktivering av det autonome nervesystemet som kan resultere i at hjertet slår raskere, svetting, høyere puls, økt blodtrykk og økt pustefrekvens. I tillegg skiller kroppen ut adrenalin (hormon) – som er et tegn på at kroppen har blitt satt i beredskap og iverksatt overlevelsesmekanismen fight or flight (kjemp/flykt) – alt dette til tross at man faktisk ikke står overfor en reell fare.

 

Ved panikkangst er det som regel ingen åpenbar utløsende årsak. Noen kan kanskje gjenkjenne tegn eller et mønster i forkant, som for eksempel bekymringer, kroppslig uro eller stress. Hvorvidt man er bevisst på dette varierer, og som regel føler man seg frisk mellom anfallene.

 

Den ubehagelige følelsen ved et panikkanfall kan føre til at man frykter nye anfall – man utvikler rett og slett angst for å få angst. Dette fører ofte til at man blir mer oppmerksom på symptomer som minner om panikkangst, som for eksempel hjertebank, som igjen kan føre til økt stress og utløsning av et nytt panikkanfall. Andre klarer å knytte symptomene man opplever opp mot panikkangsten. Hvis man klarer dette vil reaksjonene på symptomene dempes fordi man slipper frykten knyttet til det og ikke vite hva som skjer med kroppen.

 

Hvordan kan panikkangst behandles?

Man kan få hjelp av en nettpsykolog til å behandle panikkangst. Da vil klient sammen med psykologen komme fram til beste behandlingsform, slik at behandlingen tilpasses etter hva som fungerer for klienten. En vanlig og effektiv behandlingsmetode benyttet mot panikkangst er kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi er en form for samtaleterapi hvor man jobber med å oppnå større bevissthet rundt sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Denne innsikten vil gjøre det lettere for klienten å bryte negative tankemønstre som er med på å bidra til utløsning av panikkangst. Psykologen vil også kunne ruste klienten med teknikker og verktøy som vil hjelpe klienten i å håndtere og redusere panikkangsten. Målet er imidlertid alltid at klienten skal bli helt kvitt panikkangsten. Det å få økt forståelse for hva som skjer når panikkangsten oppstår, og jobbe med å flytte fokuset bort fra de kroppslige reaksjonene og ut til omgivelsene, kan redusere katastrofetankene og fjerne bekymringer og frykt knyttet til de kroppslige reaksjonene. Klarer man dette vil man oppleve at anfallene dempes eller forsvinner.

 

Det finnes også selvhjelpsteknikker som man kan benytte seg av når man opplever panikkangst, eller når man kjenner at man kanskje holder på å få panikkangst. I stressende situasjoner puster man ofte overfladisk, noe som kan medføre at cellene i kroppen ikke får tilstrekkelig med oksygentilførsel. Derfor kan det være lurt å prøve ulike forebyggende pusteteknikker. Her fokuserer man både på inn- og utpust, og på å puste dypt og helt ned i magen. Dette kan redusere det økte blodtrykket og den høye pulsen, og dermed også selve angsten. Altså kan det være lurt å sette av noen minutter i løpet av dagen hvor man fokuserer på pusten. Legg hånden på magen og begynn med å puste godt ut, før du så puster inn igjen – gjenta dette og kjenn at magen hever seg.

 

Hvis angsten påvirker livskvaliteten din anbefales det at man tar kontakt med en psykolog for å få hjelp. Den eneste forskjellen mellom en psykolog på nett og psykolog på kontor er at samtalene vil foregå over video eller telefon.