Kan Facebook og Instagram påvirke den psykiske helsen din på en negativ måte ?

Facebook, Instagram, Snapchat og andre sosiale medier har blitt en del av hverdagen til de fleste av oss. Hvem kjenner seg ikke igjen i det å starte dagen med og sjekke hva som har skjedd på Facebook eller Instagram siden sist? Hvem har likt, eller ikke likt, den siste posten vi publiserte?

 

Hva motiverer deg til å gjøre dette? Kanskje du er redd for å bli ekskludert fra det sosiale nettverket du er en del av? Eller kanskje du bare er redd for å gå glipp av det nyeste som har skjedd? Hvem vet, men en eller annen form for motivasjon ligger bak trangen til å holde seg oppdatert på sosiale medier til enhver tid. Forskere har tidligere pekt på hvordan Facebook kan ha en negativ påvirkning på vår psykisk helse, og her trekker vi fram et tema som vi synes er nyttig å fortelle litt mer om, FOMO eller Fear of Missing Out. La oss ta en nærmere titt på hva FOMO er, og hvordan FOMO kan påvirke deg og din helse.

 

FOMO er en av de viktigste årsakene til avhengighet av sosiale medier og handler om det å frykte eller være bekymret for og gå glipp av noe. FOMO som fenomen er ikke begrenset til atferd knyttet til sosiale medier. Mennesker har alltid vært bekymret for (eller opptatt av) sin sosiale framstilling, men eksplosjonen i bruk av sosiale medier har gjort FOMO til et mer utbredt problem som påvirker den mentale helsen i større grad enn tidligere. De som bruker ulike sosiale medier via nettsider og apper som Facebook, Instagram, Snapchat og lignende står i større fare for å utvikle FOMO. Dette er fordi disse tjenestene legger til rette for muligheten til kontinuerlig å holde kontakt med, og delta i, andres liv på en veldig enkel og tilgjengelig måte. Unge er særlig utsatt for å utvikle FOMO da opplevelsen av aksept, og det å føle en tilknytning til jevnaldrende, er veldig viktig i ungdomsårene. Følelsen av mangel på aksept og tilhørighet kan blant annet øke faren for å utvikle angst.

 

Det å gå glipp av en fest, et møte eller andre typer sosiale eventer, kan for noen føre til at man føler seg litt mindre kul enn de som deltok og delte bilder fra eventet i sosiale medier. Slike tilfeller kan føre til ytterligere frykt for å gå glipp av hendelser og tilstelninger – til og med de man i utgangspunktet ikke hadde noen interesse av å delta på. Dette er et resultat av FOMO som kan føre til negative følelser av stress og tristhet. Konsekvensen av FOMO blir ofte forsterket av av den kontinuerlige strømmen av oppdateringer på sosiale medier som viser andres spennende og gøye opplevelser. Selv sitter man gjerne igjen med følelsen av å ha et langt mindre interessant og spennende liv, og at man som menneske ikke kan måle seg med de andre jevnaldrende. Frykt for å gå glipp av aktiviteter venner har meldt seg på via Facebook handler ikke bare om et ønske om og ta del i alt som skjer, men også en frykt for at de andres opplevelser blir mer interessante uten deg. Uteblivelse av invitasjon til siste fest eller happening oppleves så som et tegn på aktiv utestengning fordi man ikke er likt. Er dette opplevelser og følelser du kjenner deg igjen i? Da er det viktig å huske på at alt kan være en illusjon som har lite å gjøre med virkeligheten.

 

Det er også viktig å huske på at mange brukere av sosiale medier ønsker å vise den mest positive siden av seg selv og sitt eget liv, slik at personen eller livet slik det fremstilles på for eksempel Instagram ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten. De fleste av oss deler jo som regel positive opplevelser – ikke at man sitter hjemme alene og blar nedover newsfeeden på Facebook.

 

Her er 3 råd for å redusere FOMO:

 

«Se på den lyse siden»

Det høres kanskje ut som en klisje, men den gode effekten av det å ha en positiv tenkemåte er også vitenskapelig gyldig. Lykkefølelsen påvirkes nemlig til en viss grad av det man vier mye av egen oppmerksomhet til. Mer spesifikt kan det ha en positiv effekt å redusere oppmerksomheten du vier til det vanskelige i livet samtidig som du øker oppmerksomheten du vier til det positive. Fokuser mer på de gode vennene dine og dine egne interesser, og fokuser mindre på alt du føler du burde gjøre. Man trenger ikke å delta på alt for å bli lykkelig, lykke kommer lettere av å være tro mot seg selv. Prioriter de menneskene og aktivitetene som er viktig for deg.

 

“Takknemlighet og tilstedeværelse”

Prøv et enkelt eksperiment: Se deg selv rundt og prøv å finne ut av følgende;

Hva tar du kanskje for gitt? Familie? Venner? Andre ting? Ta så et par sekunder hvor du forestiller deg at det du tar for gitt ble tatt fra fra deg. Hvordan ville dette fått deg til å føle? Sikkert ikke så veldig bra. Derfor er det viktig av og til å legge de sosiale mediene helt til side og heller fokusere på å være tilstede her og nå i øyeblikkene du deler med venner og familie og med deg selv når du engasjerer deg i egne interesser.

 

“Kognitiv atferdstrening”

Det å skru av telefonen er nødvendigvis ikke en effektiv måte å løse problemet på da man ofte vil vende tilbake til sosiale medier siden det er der man har store deler av kontakten med venner. En bedre løsning for å redusere avhengigheten av sosiale medier, de vonde følelsene relatert til det å gå glipp av noe, og tankene om at alle andre har det bedre enn deg, er å engasjere seg i noe som heter kognitiv atferdstrening eller samtaleterapi.

 

Helt til slutt er det viktig å huske på at ingen har mulighet til å være med på alt. Derfor bør man prioritere både mennesker og aktiviteter etter egne interesser, ønsker og behov. Ikke sammenligne deg selv med andre, fokuser heller mer på hva du selv vil og hvem du ønsker å være – husk “man er sin egen lykke smed”.