Hvordan angst kan påvirke din fysiske helse

Vi mennesker er skapt slik at både kropp og hjerne er beredt til å håndtere engangstilfeller av angst. Det som skjer med kroppen når man opplever angst er at kroppen fylles med stresshormonene adrenalin og kortisol, som er en respons fra kroppen som forbereder seg til en fare. Når kroppen fylles med disse stresshormonene vil man som oftest oppleve fysiske symptomer som økt hjertefrekvens, økte muskelspenninger og man kan kjenne at man blir varm og begynner å svette. Dette kan oppleves svært ubehagelig og er en respons fra kroppen som kommer fra menneskers tidligere liv hvor dette var knyttet til å komme seg bort fra farer. Disse reaksjonene er til tider helt normalt, sunt og en viktig respons skapt for å holde oss trygge.

 

I dag har angst fått en annen rolle enn den de opplevde før i tiden. I dag er det ofte faktorer med et mer psykologisk aspekt som utløser slike reaksjoner. Dette kan være ulike faktorer knyttet til arbeid, penger eller relasjoner, samt bekymringer og stress. Selv om de utløsende faktorene er psykologiske, opplever man ofte at kroppen fortsatt får de fysiske reaksjonene. Det er helt normalt å føle på både bekymringer og reaksjoner kroppen gir fra tid til annen, men noen ganger blir angstresponsen langvarig og kroppen klarer ikke helt å trekke seg tilbake. Da kan det påvirke både den fysiske helsen og den generelle livskvaliteten.

 

Her er 5 måter angsten kan påvirke din fysiske helse:

 

1. Hjertet

En del av angstresponsen er økt hjertefrekvens. Dette kommer av at hjerte begynner å pumpe blodet raskere for å gjøre ulike deler av kroppen klar til å reagere på en trussel. Vanligvis vil dette gå over når trusselen er over, men personer med angst vil oppleve at hjerte fortsetter å pumpe på et høyt nivå. Når hjertet jobber konstant på et slikt nivå kan det øke risikoen for blant annet høyt blodtrykk.

 

2. Søvnproblemer

Har du noen gang gruet deg til en presentasjon eller prøve, og opplevd problemer med å sove på grunn av dette? Dette er tett koblet med bekymringer og stress for situasjonen man skal møte. Har man en angstlidelse kjenner man ofte på denne typen stress, og det øker sannsynligheten for å oppleve søvnproblemer. Søvn er svært viktig for både kropp og sjel. Får man for lite av det over tid kan man risikere å blant annet få en forsterket effekt på den allerede eksisterende angstlidelsen man har, nedsatt dømmekraft eller svekket immunforsvar. I tillegg kan søvnmangel i seg selv være en utløsende faktor til å utvikle angst.

 

3. Nedsatt immunforsvar

Angst kan føre til at man får nedsatt immunforsvar ettersom kroppen er i konstant beredskap for andre trusler, samt at frigjøring av stresshormoner kan føre til endringer i hvordan immunforsvaret reagerer. Når kroppen er i konstant beredskap klarer ikke kroppen å bekjempe infeksjoner. Dette gjør at det er større sjanse for å bli smittet av virus, som for eksempel en forkjølelse.

 

4. Vektøkning

Når man har angst kan man oppleve uro og stress i kroppen som gir oss et behov for å gjøre noe. For noen kan dette utløse at man løper rundt og vasker gulv, mens for andre kan det medføre emosjonell spising. Å spise mat er en vanlig respons for å forsøke å roe ned stresset. Ved angst har man ofte mange bekymringer som spinner løst oppe i hodet. Dette kan igjen føre til at man verken merker smaken på det man spiser, hvor mye man spiser eller om man har blitt mett. I slike tilfeller er det ofte at man spiser mer og spiser mat som har høyt kaloriinnhold, noe som kan føre til vektøkning.

 

5. Kroniske muskelspenninger

Ved angst har kroppen problemer med å slappe av. Dette kjenner man ofte gjennom at man føler på uro, skjelving og muskelspenninger. Har man hatt angst over en lengre periode er det ikke sikkert man lenger legger merke til hvor spente musklene er. Man kan likevel legge merke til hvordan disse spenningene fører til at man blir stiv og opplever smerter.

 

Hvis du har opplever noen av disse fysiske plagene eller opplever symptomer på angst og føler at livskvaliteten din har blitt redusert anbefaler vi deg å ta kontakt med enten en lege eller psykolog for å få hjelp.