Depresjon

Depresjon i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige del av verden – hver femte person vil bli rammet av depresjon i løpet av livet. Depresjon er altså en svært utbredt tilstand som de fleste mennesker, direkte eller indirekte, vil møte på. Depresjon har en høy pris både for enkeltindividet og familien i form av lidelse og tapt inntekt, og koster samfunnet millioner hvert år. Det er derfor viktig å oppsøke hjelp så fort du har mistanke om at du eller noen du står nær lider av en depresjon. Under kan du lese om hvilke signaler du skal være obs på, og hvordan du skal gå frem.

 

Hva er symptomene ved depresjon?

Depresjon innebærer ofte nedtrykthet, tristhet, tretthet, nedsatt aktivitetsnivå og søvnproblemer. Det er også vanlig å oppleve appetittendringer, manglende motivasjon og glede, uvirkelighetsfølelse, lav selvfølelse og følelser av skam og skyld. Ofte blir man mindre sosial og opplever ikke samvær med andre som like meningsfylt som det har pleid å være. Det kan være vanskelig å konsentrere seg og man kan få en tendens til å gruble mye over negative hendelser eller scenarier. Depresjon ledsages ofte av angstsymptomer, samt tanker omkring død og selvmord. Det kan være en god idé å oppsøke hjelp hvis du over flere dager og uker opplever en eller flere av de ovenfor nevnte symptomene.

 

Ved tanker og planer om død og selvmord anbefales det at du tar kontakt med fastlegen din. Ved akutt behov for hjelp oppfordres du til å oppsøke akuttpsykiatrisk legevakt/avdeling der du bor, eller du kan ringe 113.  Annen akutt krisehjelp på telefon og nett finnes her: http://nssfinfo.no/informasjon/

 

Hvorfor får man depresjon?

Man har ennå ikke funnet ut hva som forårsaker depresjon, og man kan ikke ta en blodprøve for å avdekke en depresjon. Ofte (men absolutt ikke alltid) utløses en depresjon av negative og/eller stressende livshendelser som å miste jobben, dødsfall, kjærlighetssorg, fødsel eller mobbing. Men utover dette er det både bakenforliggende og vedlikeholdende årsaker, hvor sannsynligvis både genetiske, nevrokjemiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. Psykologer bruker forskjellige betegnelser og begreper for å forklare depresjoner, avhengig av hvilke teorier og metoder de bruker.  

 

Hvordan vet jeg om jeg har en depresjon?

Det er normalt å oppleve motgang i perioder. Belastende livshendelser (faktisk både positive og negative) kan påvirke oss over tid, uten at det nødvendigvis er snakk om en klinisk depresjon. Noen ganger kommer også depresjoner snikende, tilsynelatende helt uten en konkret årsak. En god indikator på at det kan være snakk om depresjon eller en annen behandlingskrevende lidelse, er imidlertid hvis du synes det er tungt (eller ikke klarer) å utføre normale oppgaver i hverdagen som du vanligvis har håndtert uten problemer. Noen opplever å bli overveldet av tristhet og gråter oftere enn vanlig. Atferdsendringer som sosial tilbaketrekning, irritabilitet, sinne, manglende interesse og generell negativitet og håpløshetstenkning er også tegn det er lurt å være obs på.

 

Det er kun psykologer og leger som kan stille diagnosen depresjon, men hvis partneren din, kollegaer eller venner sier at de er bekymret for deg og synes du har forandret deg, kan det være lurt å stanse opp et øyeblikk å spørre deg selv ”hvordan har jeg det egentlig?”. Det kan også være godt å snakke med en nøytral person, selv om du ikke opplever voldsomme symptomer, og en klinisk diagnose er absolutt ikke en forutsetning for å ta kontakt med en psykolog.

 

Behandling

Depresjon behandles litt forskjellig, avhengig av hvilke metodiske retninger psykologen benytter. Kort oppsummert fokuserer for eksempel den kognitive adferdsterapeutiske metoden på tankeinnhold, handlinger og aktivitetsnivå for å justere følelser, narrativ terapi tar utgangspunkt i de historier (narrativer) mennesker forteller om seg selv, mens den psykodynamiske metoden sentreres omkring ubeviste fortrengninger og hvordan disse påvirker livene våre. Eksistensiell terapi tar utgangspunkt i de eksistensielle grunnvilkårene, med mål om å leve mere autentisk eller egentlig. Noen psykologer blander elementer fra forskjellige metoder og arbeider såkalt eklektisk. Det betyr imidlertid vel så mye for resultatet av behandlingen at du føler det er god kjemi mellom deg og terapeuten, og at du synes metoden psykologen bruker gir mening for deg.

 

Ved mild til moderat depresjon anbefales psykologisk intervensjon og rådgivning.

 

På samme måte som ved operasjoner eller medikamentell behandling er det også ved psykologisk intervensjon en viss sannsynlighet for at behandlingen ikke gir ønsket resultat. Lifekeys er først og fremst opptatt av at du skal føle deg godt ivaretatt og få den støtten du har bruk for – så selv om du ikke kan forvente bedring med det samme terapien starter (mange opplever faktisk å bli litt dårligere i begynnelsen), er det ikke noen grunn til å fortsette i et forløp du ikke er komfortabel med eller opplever fremgang i. Det beste er å fortelle psykologen hvordan du opplever behandlingen, og eventuelt skifte til en annen behandler. Det viktigste ved mistanke om depresjon er imidlertid alltid at man oppsøker en form for hjelp hos autorisert helsepersonell, da man vet at ubehandlede depresjoner ofte blir verre med tiden, og har en tendens til å vende tilbake senere i livet.

 

Her kan du lese mer om våre psykologer og bestille en tid over telefon eller video.

 

Kilder:

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/217/Nasjonale-retningslinjer-for-diagnostisering-og-behandling-av-voksne-med-depresjon-IS-1561.pdf